Gamle bilder fra første uken på Danvik. Føles ut som en evighet siden, men samtidig har tiden gått utrolig fort. Dette var andre eller tredje dagen. Jeg visste ingenting om Ingrid og kjente henne ikke i det heletatt, og nå er hun en av de nærmeste vennene mine her. Vi ble altså venner fordi jeg spurte under lunsjen, eller middagen, om hun orket å bli med ut og stå modell. For hun gikk jo skuespill, og så var det så fint vær, og solen sto litt lavt men ikke for mye og... Hva skal jeg si? Tilfeldigheter. Vi hadde nok blitt venner uansett altså, men det er bare morsomt å tenke på i ettertid. De andre vennene mine husker jeg ikke hvordan jeg ble kjent med. Vi har snakket om det og ingen klarer å sette fingeren på det øyeblikket vi møttes. Er ikke det rart? At man ikke husker hvordan man møtte folk, hvordan man begynte å prate sammen…? Alt bare flyter sammen på folkehøgskole, ihvertfall i begynnelsen. Det er litt annerledes nå :)
Vi hadde besøk av Bjørn Opsahl på mandag. Han var veldig morsom og inspirerende. Inspirasjonen får ikke utløp noe sted da, for akkurat nå holder vi på å pusse opp studio, så jeg får liksom ikke fotografert noe. Snøen har ikke smelta helt enda heller, noe som betyr at Drammen ikke er på sitt vakreste for tiden. Så da er det uaktuelt å ta bilder ute foreløpig. Nå vil jeg ha vår! Samtidig så går tiden for fort... Snart er Danvikåret omme. Det er litt over 7 uker til vi reiser til Los Angeles. Og når vi kommer hjem så er vi straks ferdige på skolen. Og hva skjer etter det? Jeg føler at det å flytte tilbake til Trøndelag er som å ta to steg tilbake når det gjelder fotograferingen. Eller fem steg. Ti. Det er jo ingenting som skjer der. Jeg vil ut i verden og fotografere mennesker.
