Har dere lest Doppler av Erlend Loe? Vel, jeg skal ikke fortelle så veldig mye om hva den handler om, det er nemlig irrelevant. Men Doppler, altså hovedkarakteren, snakker mye om dette å være flink. At han skal slutte å være flink, for da blir terskelen lavere og han klarer dermed å lykkes. Dere vet.. bli fornøyd med seg selv.
Folk forteller meg hele tiden at jeg er flink til å ta bilder, flink til å redigere, flink til ditt og datt. Flink til å sminke og ordne hår har jeg visst også blitt, med tiden. Har jo blitt en del av det også, når man ikke har stylist som kan ordne alt før en shoot. Men.. Jeg er egentlig ikke det. Særlig flink, mener jeg. Jeg er flink til å lære, kanskje. Man blir ikke født fotograf, liksom. Det er noe man MÅ lese seg til. Man må prøve og feile. ALLE har dumma seg ut med kameraet. Garantert. 10 000 bilder, og først da er du flink. Det sa Espen Wallin, læreren min. Nei, okei, det var Henri Cartier-Bresson. Men det høres kulere ut at jeg kjenner han som sa det.
Når man har tatt de 10 000 bildene, og i følge oppskriften blitt flink, så slutter man liksom.. å være flink. Eller, man slutter å bry seg så veldig om det å være flink. Man vet hva man driver med, hva man vil oppnå, hva andre synes og hva du selv synes.
Det er ikke det at jeg ikke liker å høre at jeg er flink, det er jo hyggelig det. Litt kleint når noen sier det til meg face to face, for jeg blir så forbasket sjenert, haha, men gøy er det jo.
Men jeg har jo lært det. Jeg begynte jo et sted jeg også. Jeg har holdt på i over tre år nå. Tre år er ingenting. Jeg skal jo fotografere i mange tiår til. Og sikkert bli flinkere med tiden. Flinkhet kommer med tid. Hvis man jobber hardt så lærer man noe til slutt. Jeg har jobbet hardt i, tja, to år? Dere vet.. det første året telles ikke. Det var bare tull. Men to år da. La oss si to år. TO ÅR. Herregud. Hører dere? Kom dere ut og ta bilder; fine, flotte, talentfulle mennesker. Dere sier jeg er flink? Dere kan hvis dere vil. Ta tiden til hjelp. Les mye. Ta bilder, så klart. Øv, øv, øv. Kanskje er du tusen ganger flinkere enn meg om to år. Vi ses da.
Dessverre har jeg ikke så mange bilder fra den første tiden å vise fram, men la oss bare si at det var ganske ille. Vet om flere fotografer som prøvde hardere enn meg, og dermed også lærte fortere (det går an!!), mens jeg var litt for lat og brukte auto. DET er fyfy det. Uansett. Her har dere bilder med innebygd blits og bilder som er dårlig komponerte, og kjedelige studiobilder tatt med kitobjektiv. Som dere ser så har jeg ikke alltid vært særlig…hva er ordet igjen? ...flink.
Fra 2008 til 2011:
Resten er fra 2011:
Flest bilder fra 2011, men det er rett og slett fordi jeg startet Flickr-kontoen min i år. Men, jeg tror jeg har lært en del, eller? Det er småkomisk å se på de første bildene. Jeg blir ikke flau en gang. Må bare riste på hodet. Herregud, noe så forferdelig patetisk.
Og, vel, jeg går skole for å bli… ikke flinkere. For å bli meg, kanskje? Å være flink er ikke så viktig. Men vi har alle noe å lære. JEG ser feil med mine bilder. Dere som ikke gjør det har ikke sett nok. Det er bra vi har tid, dere. År. Jeg lurer på om jeg ser tilbake om ytterligere tre år på disse bildene jeg har tatt nå i 2011 og ler da også. Det tror jeg nok.
Noen ganger ser jeg på bildene til de virkelig store. De jeg ser opp til. Åh, de er så flinke, tenker jeg. Jeg klarer aldri å bli så flink. Men skal jeg gi opp da? Bare fordi jeg ikke kan det de kan? Jeg kan jo ikke gi opp. Er du gal? Jeg må jo øve da. Det sier seg jo selv. Øve, så kanskje jeg kommer et steg nærmere dit jeg vil.
Noen ganger ser jeg på bildene til de virkelig store. De jeg ser opp til. Åh, de er så flinke, tenker jeg. Jeg klarer aldri å bli så flink. Men skal jeg gi opp da? Bare fordi jeg ikke kan det de kan? Jeg kan jo ikke gi opp. Er du gal? Jeg må jo øve da. Det sier seg jo selv. Øve, så kanskje jeg kommer et steg nærmere dit jeg vil.
Nå er klokken tre om natten og jeg vet ikke om noe av dette gir mening. Jeg burde sove. Men jeg sitter her og leser Sylvia Plath og hører på M83 og skriver dette innlegget (ikke alt på en gang da!), og vi får håpe noe av det ligner på norsk når jeg våkner i morgen tidlig. Poenget mitt..? Ikke heng dere opp i det å være flink, det å bli flink. Ta bilder fordi dere liker det. Forstå at man må lære om man skal bli god. Jeg lærer fremdeles! Det er jo det som er gøy, eller? Å oppdage noe nytt. Det synes ihvertfall jeg.
Oppfordrer andre fotobloggere til å vise frem de aller første bildene dere har tatt. DET er jo bare gøy! ;)
