Om det å bli "flink"

Har dere lest Doppler av Erlend Loe? Vel, jeg skal ikke fortelle så veldig mye om hva den handler om, det er nemlig irrelevant. Men Doppler, altså hovedkarakteren, snakker mye om dette å være flink. At han skal slutte å være flink, for da blir terskelen lavere og han klarer dermed å lykkes. Dere vet.. bli fornøyd med seg selv. 


Folk forteller meg hele tiden at jeg er flink til å ta bilder, flink til å redigere, flink til ditt og datt. Flink til å sminke og ordne hår har jeg visst også blitt, med tiden. Har jo blitt en del av det også, når man ikke har stylist som kan ordne alt før en shoot. Men.. Jeg er egentlig ikke det. Særlig flink, mener jeg. Jeg er flink til å lære, kanskje. Man blir ikke født fotograf, liksom. Det er noe man MÅ lese seg til. Man må prøve og feile. ALLE har dumma seg ut med kameraet. Garantert. 10 000 bilder, og først da er du flink. Det sa Espen Wallin, læreren min. Nei, okei, det var Henri Cartier-Bresson. Men det høres kulere ut at jeg kjenner han som sa det.


Når man har tatt de 10 000 bildene, og i følge oppskriften blitt flink, så slutter man liksom.. å være flink. Eller, man slutter å bry seg så veldig om det å være flink. Man vet hva man driver med, hva man vil oppnå, hva andre synes og hva du selv synes. 


Det er ikke det at jeg ikke liker å høre at jeg er flink, det er jo hyggelig det. Litt kleint når noen sier det til meg face to face, for jeg blir så forbasket sjenert, haha, men gøy er det jo. 


Men jeg har jo lært det. Jeg begynte jo et sted jeg også. Jeg har holdt på i over tre år nå. Tre år er ingenting. Jeg skal jo fotografere i mange tiår til. Og sikkert bli flinkere med tiden. Flinkhet kommer med tid. Hvis man jobber hardt så lærer man noe til slutt. Jeg har jobbet hardt i, tja, to år? Dere vet.. det første året telles ikke. Det var bare tull. Men to år da. La oss si to år. TO ÅR. Herregud. Hører dere? Kom dere ut og ta bilder; fine, flotte, talentfulle mennesker. Dere sier jeg er flink? Dere kan hvis dere vil. Ta tiden til hjelp. Les mye. Ta bilder, så klart. Øv, øv, øv. Kanskje er du tusen ganger flinkere enn meg om to år. Vi ses da.


Dessverre har jeg ikke så mange bilder fra den første tiden å vise fram, men la oss bare si at det var ganske ille. Vet om flere fotografer som prøvde hardere enn meg, og dermed også lærte fortere (det går an!!), mens jeg var litt for lat og brukte auto. DET er fyfy det. Uansett. Her har dere bilder med innebygd blits og bilder som er dårlig komponerte, og kjedelige studiobilder tatt med kitobjektiv. Som dere ser så har jeg ikke alltid vært særlig…hva er ordet igjen? ...flink. 


Fra 2008 til 2011:

Resten er fra 2011:

Flest bilder fra 2011, men det er rett og slett fordi jeg startet Flickr-kontoen min i år. Men, jeg tror jeg har lært en del, eller? Det er småkomisk å se på de første bildene. Jeg blir ikke flau en gang. Må bare riste på hodet. Herregud, noe så forferdelig patetisk.

Og, vel, jeg går skole for å bli… ikke flinkere. For å bli meg, kanskje? Å være flink er ikke så viktig. Men vi har alle noe å lære. JEG ser feil med mine bilder. Dere som ikke gjør det har ikke sett nok. Det er bra vi har tid, dere. År. Jeg lurer på om jeg ser tilbake om ytterligere tre år på disse bildene jeg har tatt nå i 2011 og ler da også. Det tror jeg nok.

Noen ganger ser jeg på bildene til de virkelig store. De jeg ser opp til. Åh, de er så flinke, tenker jeg. Jeg klarer aldri å bli så flink. Men skal jeg gi opp da? Bare fordi jeg ikke kan det de kan? Jeg kan jo ikke gi opp. Er du gal? Jeg må jo øve da. Det sier seg jo selv. Øve, så kanskje jeg kommer et steg nærmere dit jeg vil. 

Nå er klokken tre om natten og jeg vet ikke om noe av dette gir mening. Jeg burde sove. Men jeg sitter her og leser Sylvia Plath og hører på M83 og skriver dette innlegget (ikke alt på en gang da!), og vi får håpe noe av det ligner på norsk når jeg våkner i morgen tidlig. Poenget mitt..? Ikke heng dere opp i det å være flink, det å bli flink. Ta bilder fordi dere liker det. Forstå at man må lære om man skal bli god. Jeg lærer fremdeles! Det er jo det som er gøy, eller? Å oppdage noe nytt. Det synes ihvertfall jeg. 

Oppfordrer andre fotobloggere til å vise frem de aller første bildene dere har tatt. DET er jo bare gøy! ;)

Hvordan bli en bedre portrettfotograf.

Her kommer innlegget som jeg lovte for to uker siden.... Kremt. Det er litt langt, men det er fordi jeg har prøvd å forklare så mye som mulig. Jeg har sikkert likevel glemt noe eller vært litt utydelig noen steder, og det beklager jeg. Håper likevel det er lærerikt for noen! :)

Ta bilder.
Dette sier seg jo selv. Alle begynner et sted. Vi har alle sittet der med et kamera og vært helt clueless. Men clueless betyr ikke at man ikke kan prøve å skape noe man synes er pent å se på. Ikke sett kameraet på auto og knips. Tenk deg om. Vinkel. Perspektiv. Komposisjon. Lys. Skarphet. Det er mye som skal klaffe for at bilde skal bli bra. Lys, komposisjon og farger kan (til en viss grad!) fikses i etterbehandlingen, mens andre ting er umulig å gjøre noe med. Sørg for at bildet er så perfekt som mulig i kameraet.

Etter en stund er dette ting som skjer av seg selv. Man ser hva som funker. Man legger merke til om en finger blir kuttet, eller om man trenger mer luft over/under/på siden for at komposisjonen skal bli bedre. Man blir flinkere til å se hva som ser estetisk riktig ut. Men, før den tid, se to ganger i søkeren for å sjekke at komposisjonen funker. Se på bildene etterpå for å være sikker på at lyset er riktig. Og, etter bildene har blitt overført til pc-en (om du skyter digitalt, that is), bli flink til å kritisere deg selv. Pirk. Pirk på alt. Hårstrå som er i veien, flekker på veggen/gulvet/bakken/klærne o.l, hvordan lyset treffer modellen, hvordan bakgrunnen ser ut osv. Få andre, mer erfarne fotografer til å gi deg konstruktiv kritikk. Gjør alt bevisst. Bryt gjerne regler, men vit hvorfor du gjør det. Hva vil du oppnå? Hvorfor, hvorfor, hvorfor.



Utstyr - hva trenger du?
Det er ingen hemmelighet at objektivet som følger med kameraet når du kjøper det i de fleste tilfeller ikke er av den beste sorten. Det er mer enn godt nok til å begynne med, men når du begynner å merke mangler og vil kjøpe nye objektiver, hva ser du etter da? Vel, det spørs jo selvfølgelig helt på hva du ønsker å fotografere. Men la oss holde oss til portrett for nå. Et godt portrettobjektiv er populære 50mm 1.8, eller storebroren 50mm 1.4. Førstnevnte er det billigste man kan få fra Canon (og Nikon også, om jeg ikke tar helt feil), og da får man mye for pengene. 50mm 1.4, som jeg har, har bedre byggekvalitet og større blender, men koster også tredobbelt så mye. Hvor mye penger man ønsker å legge i det er opp til hver enkelt.

50mm er omtrent 80mm på crop sensor-kameraer. Har man fullformat, som meg, kan derfor 85mm 1.8 (eller gjerne 1.4 fra Sigma eller Nikon) være interessant.



Lys
Lys er det viktigste elementet i bildet. Om det er solen, en softbox/paraply eller en ekstern blits – lær deg å bruke lyset. Lær å se hva slags kvalitet lyset har. Legg merke til hvor skyggene treffer. Direkte sollys som treffer ansiktet feil gir veldig hardt lys med harde skygger, ikke spesielt flatterende til portrettfotografering. Det beste er om du finner litt skygge (pass på så solen ikke skinner gjennom greiner og lignende, slik at modellen ikke får flekker med sollys i ansiktet), eller å bruke solen ved å plassere den bak modellen i stedet. Motlys kan gi veldig spennende bilder, og i tillegg blir huden veldig myk og fin om man gjør dette. Det kan dog være vanskelig å fokusere i motlys, så manuell fokusering kan bli nødvendig.



Om skyggene blir for harde kan man lysne dem opp med en reflektor. Prøv å reflektere lyset til øyene; catchlights (refleksjoner i øynene) gjør at man ser levende ut.

Om du likevel vil prøve deg med hardt lys, er det veldig flatterende med lys ovenfra (såkalt butterfly og/eller rembrandt-lys, ikke tradisjonelt portrettlys). Butterfly er lys rett ovenfra, mens rembrandt er over og på siden.


Blender, lukker, ISO
Når du har lært deg hvordan blenderen, lukkeren og ISOen fungerer (og hvis du ikke kan dette, google it!) så er neste steget å bruke disse kreativt, og da spesielt blenderen og lukkeren.

Jeg bruker objektiver med 1.4 og 1.8 som største blender, og jeg skyter alltid vidåpen. Området i fokus er veldig smalt på største blender (og bakgrunnen blir da veldig uskarp, noe mange ser på som attraktivt på bilder), altså er det viktig å passe på hvor du fokuserer. Modellene mine står stille, så derfor kan jeg gjøre det slik, men om du skal fotografere f.eks barn, som aldri sitter stille, så trenger du mindre blender og raskere lukkertid (og kanskje en blits hvis det blir for mørkt). Jeg har et fullformatkamera, så området i fokus er enda smalere for meg. Jeg synes det er fint, mens andre synes det er irriterende fordi de kanskje ikke treffer riktig med fokusen. Hver sin smak!




Fokuser med ETT fokuspunkt, og fokuser på øynene. Om modellen ikke står rett på, fokuser på det øyet som er nærmest kameraet. Man vil alltid at øynene skal være skarpere enn f.eks nesa, og med veldig liten dybdeskarphet (stor blender) er det veldig lett å se hva som er ute av fokus og ikke. Derfor: fokuser konsekvent på øynene.


God dialog
En annen ting som er veldig viktig er en god dialog med modellen. Snakk, le, hva som helst, men ikke så mye at modellen glemmer hva hun/han driver med. Jeg pleier å snakke litt, be dem rette opp ryggen/løfte haka/snu seg litt osv, for så å ta bildet mens de er fokuserte og oppmerksom på fotograferingen, og så snakker vi litt igjen når bildet er tatt. Dette høres kanskje litt komplisert og rart ut, og det er neppe slik alle gjør det, men alt går veldig fort, og modellene rekker ikke å bli for konsentrerte. Hvis dette skjer blir de som regel stive i bevegelsene og det føles ikke naturlig. Da er det bare å riste løs og prøve igjen. Vær hyggelig og imøtekommende, ikke ta fotograferingen for seriøst. Ha det gøy!



Redigering.
Mange som ikke har peiling på foto pleier å være skeptisk til redigering. ”Hvis man er en flink fotograf, hvorfor må man redigere da?” eller ”redigering gjør at bildet ikke tilsvarer virkeligheten”. Alle fotografer redigerer bildene sine. Redigering er halve prosessen. Et bilde er ikke ferdig når man har trykket på knappen. Man skal gjøre mest mulig i kameraet, og det skal være så bra som mulig før man redigerer, men redigering må til uansett. Jeg etterbehandler alle mine bilder. Noen ganger tar det timer, noen ganger minutter. Det kommer helt an på hva som skal gjøres, hva slags uttrykk jeg vil ha, hva slags typer bilder det er, osv. Dere kan lese noen photoshoptips på bloggen min HER. Skal prøve å få laget noen flere slike tutorials også, men da trenger jeg tilbakemelding fra dere om hva dere ønsker å lære!

Har lagt ved noen eksempler på bilder før og etter redigering, så dere kan se hvor mye man kan løfte bilder ved bruk av photoshop:







Svarer så godt jeg kan på alle spørsmål, så spør i vei i kommentarfeltet.